Forskning og kunnskapsutvikling

Forskningen er en viktig grunnstein i museene, og en klar forutsetning for formidling og forvaltning. Virksomheten må ikke bare baseres på reprodusert kunnskap, men tilføres ny kunnskap og viten gjennom forskningsresultatene.  

Styrking av forskningen i museene har vært prioritert av myndighetene de siste to tiårene, noe som nedfelles i flere stortingsmeldinger, først og fremst i St. meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidens museum, der det innledningsvis heter «Forskning og kunnskapsutvikling anses som en av de sentrale oppgavene ved norske museer på lik linje med innsamling, bevaring, dokumentasjon og formidling.»

Museene har i mange år drevet forskning som kan deles i tre hovedkategorier:

  • Forskning med utgangspunkt i egne samlinger: gjenstander og bygningsmasse
  • Bredere empirisk forskning
  • Museologisk forskning

Samlingsbasert forskning er et område som vil bli prioritert av norske museer fremover.

Bredere empirisk forskning tar utgangspunkt i de fagfeltene som museene forvalter.

Museologisk forskning er forskning på museene selv og deres rolle, og den er blitt viktigere de seinere årene.

Forskningen skal speile museets forvaltningsområder og utvikle ny kunnskap og innsikt i henhold til de innsamlings- og formidlingsplanene museet har vedtatt.

Forskingsplanen har til hensikt å strukturere Museet Midt IKS (MMI) sitt arbeid med forskning, med fokus på hvordan forskning skal prioriteres og arbeides med i museet.

 

Museet Midt IKS Forsknings- og kunnskapsutviklingsplan 2022-27.

Fagfelter og kunnskapsområder 

MMI forvalter mange kunnskaps- og kompetanseområder, og avdelingene har ansatte med kompetanse innenfor en rekke fagfelt, blant andre følgende:

  • Skogbruks- og utmarkshistorie
  • Sagbrukshistorie lokalt, regionalt og nasjonalt
  • Kystkultur og fiskerihistorie
  • By- og handelshistorie
  • Kunsthistorie
  • Bygningsvern
  • Kulturminneforvaltning
  • Arkeologi, spesielt jernalder og middelalder