Forskning og kunnskapsutvikling

Forskningen er en viktig grunnstein i museene, og en klar forutsetning for formidling og forvaltning. Virksomheten må ikke bare baseres på reprodusert kunnskap, men tilføres ny kunnskap og viten gjennom forskningsresultatene.  

Styrking av forskningen i museene har vært prioritert av myndighetene de siste to tiårene, noe som nedfelles i flere stortingsmeldinger, først og fremst i St. meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidens museum, der det innledningsvis heter «Forskning og kunnskapsutvikling anses som en av de sentrale oppgavene ved norske museer på lik linje med innsamling, bevaring, dokumentasjon og formidling.» 

Museene har i mange år drevet forskning som kan deles i tre hovedkategorier: 

  • Gjenstandsforskning 
  • Forskningsbasert formidling/bredere empirisk, faglig forskning 
  • Museologisk forskning 

 Gjenstandsforskningen, hovedsakelig med utgangspunkt i sine egne samlinger og arkiver, har vært mest utbredt ved norske museer. Den har tradisjonelt vært «underlegen» den bredere empirisk, faglig orienterte universitetsforskningen.  

Dagens forskningsprosjekter ved museene ligger nærmere universitetsforskningen, men det drives selvsagt forskning over et bredt spekter, fra forskning knyttet til enkeltgjenstander til store, syntetiserende framstillinger.  

Museologisk forskning er forskning på museene selv og deres rolle, og den er blitt viktigere de seinere årene. 

Fagfelter og kunnskapsområder 

Museet har det overordnede ansvar for fag- og kompetanseområdene. Det er flere i museet med lang museumserfaring og fagkunnskap fra andre fagmiljøer. Samtidig kommer nye til som bringer med seg kompetanse. I dag forvalter Museet Midt IKS mange kunnskaps- og kompetanseområder, og avdelingene har ansatte med kompetanse innenfor en rekke fagfelt, blant andre følgende: 

  • Skogbruks- og utmarkshistorie 
  • Sagbrukshistorie (lokalt, regionalt og nasjonalt) 
  • Kystkultur og fiskerihistorie 
  • By- og handelshistorie  
  • Generell kultur- og sosialhistorie (bl.a. sykehushistorie, skolehistorie) 
  • Kunsthistorie 
  • Minoritetshistorie (bl.a. samisk historie) 
  • Gjenstandshistorie 
  • Bygningsvern 
  • Kulturminneforvaltning 
  • Arkeologi 

Forskningen, formidlingen og målgruppene 

Arenaer for formidlingen av forskningen: 

  • Utstillinger basert på museets forskningsarbeid. Dette er viktig formidlingsarena for den forskningen som foregår i museet. 
  • Digital formidling, nettutstillinger, museets hjemmesider, digitale utgivelser av artikler/forskning. 
  • Populærvitenskapelig publisering beregnet på «det brede publikum», herunder et eget museumsskrift, populærvitenskapelige bokverk, avisartikler og artikler i for eksempel lokale årbøker. 
  • Vitenskapelig publisering: I skriftserier, artikler i eksterne, landsdekkende fagtidsskrifter, også fagfellevurderte artikler (sistnevnte kan bare skrives av personer med formell forskningskompetanse). 
  • Fagseminarer og foredragsserier. 
  • Museet skal på bakgrunn av sin forsknings- og fagkompetanse være en aktiv aktør i samfunnsdebatten lokalt og regionalt og nasjonalt. 

Målgrupper: 

  • Lokalsamfunn og lokalbefolkning. 
  • Region, land og internasjonalt (bl.a. sagbrukshistorien der museet har et nasjonalt mandat). 
  • Besøkende (inkl. turister) utenfra lokalsamfunnet. 
  • Barn og unge. 
  • Innvandrere og folk fra andre kulturer. 
  • Forskere og fagfolk. 
  • Ansatte internt i museet. 

Målsettinger, organisering og tiltak 

Seksjonslederen leder gruppen av vitenskapelig personale i arbeidet med de forskjellige forskningsoppgavene. Seksjonslederen har som oppgave å koordinere forskningen, bistå i arbeidet å finansiere prosjekter og ha kontakt med mulige samarbeidspartnere (andre museer og universiteter).  

  • Forskningen i museet bør foregå på flere måter: 
  • Samarbeidsprosjekter med andre museer og kunnskapsprodusenter, bl.a. universitetene. 
  • Deltakelse prosjekter initiert av andre institusjoner  
  • Sette av tid til forskning, og i lengre sammenhengende bolker for å utføre og gjennomføre forskningsprosjekter. 
  • Hjemmekontor, forskningsfri og frikjøp. 
  • Sikre alle vitenskapelig ansatte i museet 20 prosent forskningsrett og -plikt, og nedfelle dette i stillingsinstruksene 
  • Sikre seksjonslederen for forskning 30 prosent forskningsrett og -plikt, og nedfelle dette i stillingsinstruksen. I tillegg sikres seksjonslederen 20 prosent av arbeidstiden for å lede seksjonen, noe som variere i takt med hvilke prosjekter museet er involvert i til enhver tid. 
  • Styrke det faglige nivået blant museets ansatte. Det gjøres ved å sette av midler til å ta relevante fag på høgskoler og universiteter. 
  • Museet har i dag for få som driver med fag. Museet må derfor ha en målsetting om å ansette flere fagfolk for å utvikle og ivareta de de fagfeltene museet skal forvalte (se neste hovedpunkt). 
  • Det må drives forskning på alle nivåer: gjenstandsforskning, anvendt forskning, museologisk forskning. 
  • Det må foreligge klare retningslinjer og planer for hvilke temaer som skal forskes på samlet og ved de enkelte avdelingene. 
  • Forskningsseminarer for å motivere til økt forskningsinnsats, større teoretisk og metodisk bevissthet. 
  • Forsknings- og mastergradsprogrammer der en har masterstudenter og andre forskere knyttet til seg i samarbeid med universiteter. 
  • Styrke samarbeidet med landsdekkende nettverk. En stor del av midlene fra Kulturrådet og Forskningsrådet bevilges til nettverksprosjekter. 
  • Delta i nasjonale forskningskonferanser. 
  • Samarbeide med seksjonsledere for forskning i andre museer. En arena for det er Facebook-gruppen «Forskning i museet». 
  • Forskningen skal speile museet og avdelingenes tematiske valg både i fortid, nåtid og fremtid og utvikle ny kunnskap og innsikt som står i relasjon til de innsamlings- og formidlingsplanene museet har vedtatt.  
  • Forskningsseksjonen skal bidra til å skape arenaer for kunnskapsoverføring og meningsutveksling. 
  • Sikre at formidlingsarenaer (både nye og etablerte) utvikles som møteplasser for faglig kunnskapsoverføring.  

Denne planen integreres i museets øvrige planverk og er et redskap i utviklingen av Museet Midt IKS som forskningsinstitusjon og kunnskapsbase.