Stua er et lite og enkelt bygg, opprinnelig bestående av gang, kammers og en kombinert stue og kjøkken, samt loft. Grunnflaten er på 5 x 5 meter. I første etasje er takhøyden rundt 2 meter, mens det på loftet kun er cirka 1,5 meter under mønet.
Rundt år 1900 ble stua flyttet noen hundre meter i forbindelse med en grenseregulering. Samtidig ble den bygget om og utvidet. Det ble blant annet satt opp en overbygd inngang og et skjul som fungerte som kokrom og sommerstue. Innvendig ble rommene delt opp med lette vegger, slik at huset fikk i alt fem mindre rom.
Utvendig er huset bordkledd og malt, og taket er tekket med saget treshingel i tre lag.
- 1/1
Livet i Vassengstu
Den første kjente omtalen av Vassengstu er fra 1854, da gårdbrukeren på Glømmen ga festeseddel til Andreas Jakobsen Brøndbo fra Høylandet. Han var gift med Maren Mathisdatter Haukmoen, datter av den kjente smeden Mathis Haukmoen.
Ved folketellingen i 1865 bodde det to voksne og tre barn i stua. I tillegg hadde de losjerende, blant annet Pernille Johansdatter og hennes sønn. Ti år senere var husholdningen noe endret, med seks fastboende personer og flere barn i familien.
Andreas Jakobsen omkom under skogsarbeid i 1877. Etter dette måtte Maren gi opp driften av plassen og livnærte seg som dagarbeider. Etter hvert ble det datteren Sofie og sønnen Magnus som ble boende i stua. Magnus arbeidet som skogs- og dagarbeider frem til sin død i 1930.
Sofie ble boende alene videre og tok ulike arbeidsoppdrag i nærområdet. Hun levde et nøysomt, men aktivt liv, og klarte seg selv helt fram til slutten av 1950-tallet. Etter en hard vinter måtte hun imidlertid flytte fra den avsidesliggende plassen, og fikk hjelp av familie sine siste leveår.
Da Sofie døde i 1963, 93 år gammel, var det slutt på to generasjoners liv i Vassengstu.
I dag
Etter at huset sto tomt i flere år, ble det flyttet til Namdalsmuseet. Sammen med bygningen fulgte også deler av det opprinnelige inventaret. Dette gjør det mulig å gi et autentisk innblikk i hvordan livet kunne arte seg på en husmannsplass i Namdalen.