Stabburet fra Vemundvik illustrerer denne tradisjonen. Etter hvert som gårdene fikk flere folk og større matforråd, oppstod det behov for mer lagringsplass. Det ble derfor ofte bygget et ekstra bur, gjerne plassert ved siden av det eksisterende – slik vi også ser det på Namdalsmuseet i dag.
Hovedbygningen på Vemundvik gård er fra omkring 1850, og det er sannsynlig at stabburet ble oppført omtrent på samme tid, selv om dette ikke er dokumentert. Buret ble flyttet og satt opp på Namdalsmuseet i perioden 1994–1995.
- 1/1
Bygning og særpreg
Stabburet er bygd i laftet tømmer og har en enkel utvendig bordkledning. Taket er tekket med never og torv, en tradisjonell byggemetode i regionen.
I mønet, vendt mot tunet, er det plass til en gårdsklokke. En slik klokke ble brukt til å kalle folkene på gården inn til måltider. Museet har ikke en slik klokke i dag, men løsningen viser hvordan bygningen opprinnelig fungerte.
Stabburet har også noen særtrekk i konstruksjonen. Det var vanlig at inngangen var trukket noe inn, slik at det dannet seg en svalgang foran døren. På dette buret finnes det i tillegg en svalgang langs den ene langsiden – en løsning som er mindre vanlig og gir bygningen et spesielt preg.