Kringkastingshuset

I forbindelse med utbyggingen av radiotilbudet i Norge på 1930-tallet ble Namsos tidlig vurdert som sted for en reléstasjon. Selv om byen først var planlagt som radiosted i 1933, ble planene utsatt. Det var ikke før i 1935–1936 at Kringkastingsstyret igjen tok opp saken, og denne gangen ble Namdalen for alvor satt på radiokartet.

Valget sto mellom Grong og Namsos, og Namsos gikk til slutt av med seieren. Anlegget ble plassert på Bjørum, og radiostasjonen ble satt i drift i april 1940.

Krigstid og gjenoppbygging

Kort tid etter oppstarten førte krig og okkupasjon til at driften ble avbrutt. I august 1941 demonterte de tyske okkupasjonsstyrkene store deler av anlegget. Senderen ble flyttet til Hamar, mens frekvensutstyret ble sendt til Narvik. De 75 meter høye mastene ble samtidig redusert til 22 meter.

Først våren 1946 ble stasjonen gjenoppbygd. Mastene ble reist til sin opprinnelige høyde, og teknisk utstyr ble returnert. I november samme år kunne radiosendingene starte opp igjen, og riksprogrammene nådde på nytt ut til befolkningen i regionen.

Arkitektur og stil

Kringkastingshuset, oppført i 1939–1940, er et godt eksempel på funksjonalistisk arkitektur, ofte kalt «funkis». Denne stilen var dominerende fra rundt 1930 og kjennetegnes av enkle former, rene linjer og fravær av dekor.

Funksjonalismen la vekt på at bygningens utforming skulle gjenspeile dens bruk. Dette ga nøkterne bygg med få detaljer, ofte med flate eller svakt skrånende tak og kledning av smalt, profilfritt panel.

Kringkastingshuset på Bjørum er typisk for denne stilen: enkelt, kompakt og med en tydelig funksjonell utforming.

I dag

I nyere tid har bygget fått et tilbygg med kjøkken og toalett. Dette er utformet i samme stil som originalbygget, slik at helhetsinntrykket ivaretas, samtidig som huset er tilpasset dagens behov.