Husene på Namdalsmuseet

Gårdskverna ved Namdalsmuseet stammer fra Avløften i Vemundvik, og ble flyttet til museet i 1937. Da den ble flyttet, var den trolig den siste gårdskverna i Namdalen som fortsatt var i drift og produserte mel.

Bakerhuset på Namdalsmuseet ble gjenreist i 1979–1980 og stammer fra Glømmen i Overhalla. Slike bakerhus var vanligvis laftet i tømmer og hadde jordgulv. Av hensyn til brannfaren ble de plassert et godt stykke unna tunet og de øvrige bygningene på gården – slik det også er gjort på museet.

Denne kornlåven stammer fra Bertnem i Overhalla. Den ble oppført i 1790-årene og flyttet til Namdalsmuseet i 1939. Bygningen er spesielt bemerkelsesverdig både i størrelse og konstruksjon.

Svarliaunstua var den første bygningen Namdalsmuseet besluttet å bevare. Huset stammer fra Svarliaunet i Overhalla og er oppført rundt år 1800.

Stall og høyløe: Denne bygningen ved Namdalsmuseet består egentlig av to hus som er bygd sammen. Begge stammer fra Strømmen i Salen i tidligere Fosnes kommune.

Gansmoburet er et stabbur fra Gansmo i Overhalla. Det finnes ingen nøyaktig datering av bygget, men det antas å være oppført rundt 1850.

Gårdssmia ved Namdalsmuseet stammer fra Strømmen i Salen i tidligere Fosnes kommune. Smia ble opprinnelig bygd i 1837, og ble gjenreist på museet i 1983–1984.

Bygningen som i dag rommer Sykehusmuseet ved Namdalsmuseet har en lang og mangfoldig historie. Huset ble opprinnelig oppført i 1896 som sommersted for en familie fra Namsos, og fikk navnet «Raffenbergs Minde». Navnet hedrer Raffenberg-slekten, som kom til Norge med dyrlege Ditlef Withart Raffenberg (1799–1872).

På husmannsplassen på Namdalsmuseet står en liten låve – en typisk husmannslåve. Tømmerkassen stammer fra en husmannsplass på Otterøya, og med utgangspunkt i denne har museet rekonstruert en låve slik man vet slike bygninger vanligvis så ut.

Husmannstua Vassengstu ble tatt ned og flyttet til Namdalsmuseet i 1984. Opprinnelig sto den på en husmannsplass under gården Glømmen i Overhalla, ved vestenden av Eidsvatnet.

Huset der Louis og Elliot Kvalstad ble født og bodde sammen med far Peder O. Kvalstad og mor Olga Lovise, f. Arntzen, samt to brødre til, stod tidligere på småbruket Solstad i Skage. Tømmerkassen var opprinnelig flyttet til Solberg fra ukjent sted.

Smia ble opprinnelig brukt av Statens vegvesen under byggingen av Namsenbrua i perioden 1912–1922.

Kringkastingshuset på Bjørum

Den gamle skolestua fra Fjær på Bangsund ble tatt ned vinteren 1993 og flyttet til museumsområdet. Allerede samme vår ble bygningen satt opp igjen på Namdalsmuseet.

På tunet foran Hallvardmolåna står to stabbur: Prestegårdsburet og stabburet fra Vemundvik gård. Sistnevnte er det minste av de to. På større gårder i Namdalen var det vanlig å ha både et stort og et mindre bur.

Prestgårdsburet fra prestegården på Bjørum i Namsos ble tatt ned og flyttet til Namdalsmuseet sommeren 1993.

Dette stabburet har sin opprinnelse fra gården Sævik, et gammelt handelssted og viktig knutepunkt sør for Namsos.

Hallvardmolåna er Namdalsmuseets største antikvariske bygning. Huset stammer fra gården Halvardmo østre på Mælen i Overhalla, og ble opprinnelig oppført i 1828. I dag står bygningen gjenreist på museets område «Kringkastingstomta».