Bakerhuset fra Glømmen

Bakerhuset på Namdalsmuseet ble gjenreist i 1979–1980 og stammer fra Glømmen i Overhalla. Slike bakerhus var vanligvis laftet i tømmer og hadde jordgulv. Av hensyn til brannfaren ble de plassert et godt stykke unna tunet og de øvrige bygningene på gården – slik det også er gjort på museet.

Den namdalske bakerovnen

I bakerhuset finner vi en rekonstruert og fullt brukbar namdalsovn. Denne ovnstypen er nært knyttet til den særpregede klenningtradisjonen i midtre Namdal, der påvirkningen fra andre områder har vært liten.

Den tradisjonelle ovnen er lav og kompakt. De eldste variantene ble bygget av stein, med murmørtel av leire og kalk. Ovnen er omtrent 1,5 meter lang og 1,2 meter høy, med et ovnsrom på rundt én meters dybde. Åpningen har verken dør eller skorstein – røyken går i stedet ut gjennom en lyre i taket. Et lite trekkhull bakerst i ovnen bidrar til å holde fyringen i gang.

Baking og tradisjoner

Bakingen foregår ved at ovnen forvarmes i en til to timer. Når temperaturen er høy nok, skyves glørne bakover i ovnen og bunnen klargjøres. Deigen legges direkte på steinen, som gir god undervarme, mens flammene bakerst i ovnen sørger for overvarme.

En viktig spesialitet er eggbrød, som etter steking fuktes og smøres med en blanding av smør, sukker og kanel. Resultatet er den tradisjonelle klenningen.

I bruk i dag

Bakerhuset er en viktig del av aktiviteten på Namdalsmuseet. Under arrangementer og museumsdager brukes det til praktisk baking, noe som gir publikum et levende innblikk i lokale mattradisjoner og håndverk.